Forslag til undervisningsopplegg for Bærum

Til læreren

Nedenfor står noen forslag til hvordan nettstedet kan benyttes i skolen. Forslagene må tilpasses elevenes nivå. Det går an å "klippe og lime" tekst fra denne siden over i et nytt dokument når man skal "skreddersy" et opplegg til elevene.

I mange oppgaver skal elevene bruke "Stor oversikt med tidslinje". Lenken til oversikten står i det gule feltet oppe til venstre på startsiden (hele Bærum). Sjekk at elevene finner denne og har den klar på PC-en før de starter med oppgavene. Sjekk også at de er kjent med hvordan nettstedet er bygget opp.

Hvis elevene skal lage billedmontasjer, skal de benytte bilder fra nettstedet. Det gjør man slik: Høyreklikk på et bilde og velg "Kopier bilde" (eventuelt "Lagre bilde som ..."), før bildet settes inn i et Word-dokument, PowerPoint-dokument e.l. Bildene bør kanskje forminskes etter at de er satt inn.

Det er laget et eget undervisningsopplegg for Lommedalen og Bærums Verk. Det finner man her.

Forslag til oppgaver

Den eldste historien

1) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Finn "Bronsealder" og "Jernalder" på øverste linje. Legg merke til tidsangivelsen.
Skroll ned til "Arkeologiske funn" i venstre marg.
Se hva man har funnet fra bronsealderen og jernalderen. Nederst står det litt om boplasser fra steinalderen.
Lag en billedmontasje av et utvalg av det man har funnet (noe fra hver type av funn).
Skriv tekst under bildene som forteller hva det er, alder og hvor det er fra.
Ordne bildene slik at de eldste funnene kommer først.

Gå til "Gjettum" under "Helleristninger" i oversikten og les teksten. Hvilke funksjoner tror man helleristningene kan ha hatt?

Gå til "Vallerveien" under "Skålgroper" i oversikten og les teksten. Hva tror man skålgropene kan ha blitt brukt til?

2) Hva er grunnene til at det har bodd folk i Bærum i flere tusen år? Hva kunne de leve av der?

3) For å leve, trengs energi. Se for deg Bærum for 200 år siden. Hvor fikk man energien fra til de ulike aktivitetene nedenfor?
− Drive sagbrukene
− Drive jernverket (varme opp malmen og drive blåsebelgene til masovnen)
Man kan få tips ved å Gå til området "Bærums Verk-området" og så klikke på "Masovn" på nederste kart.
− Drive kverner/møller
− Pløye og harve på jordene
− Få kornplantene til å vokse
Tips: Hva må til for at plantene skal drive fotosyntese og bygge opp nye stoffer som sukker?

Bli kjent

Elevene kan sitte sammen to og to. De kan åpne et områdekart slik at begge ser det. Den ene sier navnet på en markør, og den andre skal raskest mulig peke på markøren. Senere bytter de roller.
Det er naturlig å starte med deres eget hjemmeområde, og så velge områder lengre og lengre vekk.
Man kan repetere spørsmål om steder som er vanskelige å plassere.
Kanskje begge kan studere kartene en stund før "konkurransen" begynner ...

Hva er opprinnelsen til navnene?

Start på startsiden (hele Bærum).
Gå til området "Jar". Klikk på de røde markørene for gårdene Jar og Malurtåsen. Les første del av tekstene du kommer til (nedenfor bildene). Der står det litt om opprinnelsen til gårdsnavnene. Skriv kort det du finner ut om navnenes opprinnelse.

Gå til området "Bærums Verk-området". Klikk på de røde markørene for gårdene Nordre Burud og Nordre Skollerud (på nest øverste kart) og markøren for bygningen Stortinget (på nederste kart). Les første del av tekstene du kommer til. Skriv kort det du finner ut om navnenes opprinnelse.

Gå til området "Tanum". Klikk på de røde markørene for gårdene Øvre Ringi (nær midten av kartet) og Ås (lengre til høyre på kartet). Les første del av tekstene du kommer til. Skriv kort det du finner ut om navnenes opprinnelse.

Før og nå.

1) På startsiden (hele Bærum) velger du det området du bor. Øverst på kartet du kommer til, der det er mange fargede markører, ser du et gult felt der du klikker på "Kart med historiske navn".
Du får da opp et litt eldre kart (1980), der det også er skrevet inn navn fra gammel tid.
Noter hvilke forandringer du legger merke til at har skjedd fra 1980 til i dag. Se på bygninger, veier m.m.
NB På kartet for Lommedalen og Bærums Verk-området kan ikke denne metoden brukes. Her ligger de historiske kartene under "Detaljkart" man kan gå til etter å ha klikket på ulike markører i området.

2) Velg et område du kjenner. Du kan så søke på stedsnavn fra dette området i Bærum biblioteks billedbase:
https://barum.bib.no/medier/?instans=lokal&query=
Her er det viktig at når man skriver et søkenavn og kommer til en oversikt med mange småbilder, må man klikke på teksten under et småbilde for å åpne det. Så kan man høyreklikke på det store bildet som dukker opp og velge "Lagre bilde som ...". (Hvis man bare klikker direkte på et småbilde for å åpne det, får man ikke valgene "Lagre bilder som ..." etterpå).
Oppgaven er å velge noen gamle bilder av gårder, bygninger, næringsvirksomhet, o.l. som du lagrer. Deretter reiser du ut til de sammen stedene og tar bilder av objektene slik de ser ut i dag. Til slutt lager du en rapport der bilder før og nå settes opp ved siden av hverandre. Eventuelt kan du også skrive noe tekst om stedene og utviklingen som har skjedd.

3) Gå til kart.1881 og forstørr ditt eget nærområde.
Velg "Historisk" fra menyen (øverst) og klikk deretter på årstallene i høyre marg. Da får du et godt inntrykk av utviklingen!

Næringsveier

1) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Bærums Verk Jernverket og eierne" og til "Andre næringsveier" i venstre marg.
Gi en del eksempler på ulike næringsveier for 300−1000 år siden.
Gi en del eksempler på ulike næringsveier på 1800-tallet.
Gi en del eksempler på ulike næringsveier på 1900-tallet.
Lag en billedmontasje av det du fant ovenfor. Ta med et lite utvalg av bilder fra hver periode.
Skriv tekst under bildene som forteller hva det er, alder og hvor det er fra.
Ordne bildene slik at de eldste næringsveiene kommer først.
Kalkovner var viktige. Hva ble kalken brukt til? Hvorfor var kalkbrenning viktig for bondesamfunnet?

2) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Andre næringsveier" i venstre marg.
Lag en billedmontasje som viser utviklingen av industribedrifter/fabrikker i perioden 1800−2000.
Ta med et lite utvalg av bilder fra ulike tidspunkter.
Skriv tekst under bildene som forteller hva det er, alder og hvor det er fra.
Ordne bildene slik at de eldste fabrikkene kommer først.
Hva var grunnen til at det kom mye ny industri på 1800-tallet?

3) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Andre næringsveier" i venstre marg.
Lag en billedmontasje som viser utviklingen av hoteller i perioden 1800−2000.
Skriv tekst under bildene som forteller hva det er, alder og hvor det er fra.
Ordne bildene slik at de eldste hotellene kommer først.
Hva slags gjester bodde på Walles hotel?

Helsevesen

1) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Rådhus ... Helseinstitusjoner" i venstre marg.
Hva var forskjellen på helsevesenet i Middelalderen og i dag?
Hva var Emma Hjorths Hjem? Når ble dette etablert?
Hva er Godthaab? Hva ble dette stedet benyttet til under andre verdenskrig?
Når ble Bærum sykehus bygget?

Gårder og gårdsdrift

1) Gå til området "Lommedalen". Klikk på de røde markørene for gårdene By, Åmot og Øvre Jonsrud (på det nest øverste kartet), og les første del av omtalen av disse gårdene.
Når omtrent ble de ryddet?
Gårdsnavn som ender på "rud" forteller at gården ble ryddet etter svartedauden. Når var svartedauden?

2) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Gårdsdrift, seterdrift og husmannsvesen" i venstre marg. Les teksten i denne raden. Man ser at gårdene i en tidlig periode var eid av kirken, så av kongen, deretter av godseiere, og til slutt ble de overtatt av bøndene som bodde på gårdene og som dermed ble selveiere.
Hvorfor ga folk gårdene til kirken? Var det noe med den katolske tro? Kunne det lønne seg å gi noe til kirken?
Hvorfor overtok kongen eierskapet? Hvordan kan reformasjonen forklare dette?
Hvorfor måtte kongen selge til privatpersoner (godseiere)? Hva trengte kongen penger til?
Gå til området "Eiksmarka". Klikk på de røde markørene for gårdene Nordby, Østern, Dæli og Nordre Fossum. Se om disse har hatt noen av eierskapene som er nevnt ovenfor (kirke, konge, privatpersoner ...). Noter hvem som var eiere i ulike perioder på disse gårdene.

3) I denne oppgaven skal du gå til ulike områder og klikke på en del røde markører for store gårder og husmannsplasser.
Finn ut hvor stort areal noen av de største gårdene dyrket. Et dekar (et mål) tilsvarer omtrent størrelsen på en villahage.
Finn ut hvor stort areal noen av husmannsplassene dyrket.
Hvor mye husdyr var vanlig å ha på husmannsplassene?
Finn hvor mange husmannsplasser en stor gård kunne ha? I teksten om gårdene står husmannsplassene ramset opp nederst.

4) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Gårdsdrift, seterdrift og husmannsvesen" i venstre marg. Les teksten i denne raden.
Er det noen endringer i hva man dyrket på gårdene før og nå?
Hvorfor ble meieriene etter hvert nedlagt? Hadde det noe med hva man dyrket på gårdene å gjøre?

5) Mange gårder ble etter hvert delt i Nordre og Søndre, Østre og Vestre eller øvre og nedre (og mellom).
Hva kan grunnene til delingen ha vært?
Finn eksempler på slike oppdelinger ved å gå til ulike områder og lese navnene på røde markører. Noter eksemplene.

6) Gå til området "Bærums Verk-området". Klikk på den grønne markøren "Ankerveien" (på nest øverste kart). Finn eksempel på at bøndene hadde pliktarbeid.
Gå til området "Lommedalen". Klikk på den blå markøren "Hansinebonn og generelt om kullmiler" (på øverste kart). Finn eksempel på at bøndene hadde pliktarbeid.

Seterdrift

1) Gå til området "Lommedalen" og klikk på markøren "Vensåsseter" (eller andre setre i andre områder)
Hvilke gårder hadde seter der?
Hvorfor dro bøndene langt av gårde med kyrene sine til en seter om sommeren?
Hva slags produkter lagde de på setra?
Kunne du tenkt deg å arbeide på en seter?
Er det noe du synes høres fint ut, og er det noe du tenker kan ha vært slitsomt eller vanskelig med seterlivet?

Finnene

1) Gå til området "Skui" og klikk på markøren "Finneskauen og finnene" (på øverste kart).
Hvorfor kom det finner til skogsområdene på Østlandet?
Når kom finnene?
Hvorfor var finnene ikke alltid godt likt?

Jernverket

1) Gå til området "Bærums Verk-området". Klikk på den blå markøren "Masovn" på det nederste kartet.
Forklar kort hvordan en masovn fungerer?
Hvor kom jernmalmen fra til å begynne med, og hvor kom den fra senere?
Hva trengte man trekull til?
Hva trengte man fossekraften til?
Hvorfor var jernverket viktig for folk i Bærum?
Hvorfor var jernproduksjon viktig for Kongen og Danmark-Norge? Hva kunne jern brukes til?

Kullbrenning

1) Gå til området "Lommedalen". Klikk på den blå markøren "Hansinebonn og generelt om kullmiler" (på det øverste kartet).
Beskriv kort hva som skjer i en kullmile.
Hva var det verste som kunne skje med en kullmile?
Hva er typisk for navnene på de stedene der det tidligere har stått kullmiler?
Gi noen eksempler på navn, både i Bærum og andre steder.

Andre verdenskrig 1940 −1945

1) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Kriger" i venstre marg. Les teksten i denne raden.
Hva gjorde norske soldater for å stoppe tyskerne i Bærum i april 1940?

2) Gå til området "Skui". Klikk på den grå markøren "Svartvannshytta".
Hva het motstands-organisasjonen som sto direkte under Hærens overkommando?
Kjenner dere navnet på noen motstandsfolk (fra lokalområdet eller andre steder i Norge)?

3) Har bæringene opplevd andre kriger enn andre verdenskrig?

Gamle veier

Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Veier" i venstre marg.

1) Når kom bilene?

2) Gå til "Gamle drammensvei" og "Ankerveien" i oversikten, og les litt av tekstene dere kommer til.
Hvem vedlikeholdt de gamle veiene?
Hva ble fraktet på de gamle veiene?

3) Gå til "E18" på oversikten. Når ble firefelts motorvei gjennom Bærum og Asker fullført?

4) Gå til området "Bærums Verk-området". Klikk på den grønne markøren "Pilegrimsleden" (på nest øverste kart).
Hvorfor har det alltid vært ferdsel av folk gjennom Lommedalen?
Hvorfor reiste folk på pilegrimsferd?

5) Gå til området "Lommedalen". Klikk på den røde markøren "Øvre Jonsrud".
Hvorfor var Øvre Jonsrud viktig i forbindelse med ferdselen gjennom Lommedalen og videre over Krokskogen?

Butikker

1) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Andre næringsveier" i venstre marg.
Når kom kjøpesentrene?
Hvilket kom først? Hvilket er yngst?

2) Gå til startsiden (Hele Bærum). Skroll ned til søkefeltet nederst på siden. Skriv "samvirkelag" og søk.
Gå til noen av de eldste butikkene. Finn eksempler på at butikkene solgte mer enn mat.
Hadde butikkene andre viktige funksjoner i lokalsamfunnet enn å selge varer?
Finn bilder av de eldste og de yngste samvirkelagene. Lag en billedmontasje.
Skriv tekst under bildene som forteller hva det er, alder og hvor det er fra.
Ordne bildene slik at de eldste butikkene kommer først.

Kirker

Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Kirker" i venstre marg.
Lag en billedmontasje som viser utviklingen av kirkebygninger.
Ta med et lite utvalg av bilder fra hver periode.
Skriv tekst under bildene som forteller hva det er, alder og hvor det er fra.
Ordne bildene slik at den eldste kirken kommer først.
Gå til Tanum kirke og les nederste halvdel av teksten. Skriv litt om stemningen og hvordan folk opplevde gudstjenesten den gangen?

Skoler

1) Gå til Bærums Verk-området. Klikk på markøren "Skolebygningen" på Bærums Verk (på det nederste kartet), og les "Litt skolehistorie fra Bærums Verk".
Når begynte man med fastskole på Bærums Verk?
Hvilke nye fag kom inn i skolen på 1800-tallet?

2) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Skoler" i venstre marg.
Lag en billedmontasje som viser skoler fra ulike tidsperioder.
Ta med et lite utvalg av bilder fra hver periode. Ta også med noen private skoler.
Skriv tekst under bildene som forteller hva det er, alder og hvor det er fra.
Ordne bildene slik at de eldste skolene kommer først.

Friluftsliv

1) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Fritid" i venstre marg.
Hvilke av utestedene som er nevnt har du besøkt?
Velg tre av disse. Hvor gamle er stedene?
Her kan det lages billedmontasje.

kommunikasjon

1)
Hvilke kommunikasjonsmidler på skinner finnes i Bærum. (Hvilke "baner" finnes)?
Når ble de etablert?
Hvilken betydning fikk disse banene for utviklingen i Bærum?

Verneområder

Gå til ditt nærområde. Finn eksempler på naturreservater. Skriv kort om hvorfor er disse vernet?

Sport

1) Gå til "Stor oversikt med tidslinje". Skroll ned til "Fritid" i venstre marg.
Hvilke sportsklubber ble først etablert i Bærum? Hvor i Bærum lå disse? Når ble de etablert?
Hvilke sportsklubber er ganske nye? Når ble de etablert?

2) Gi eksempler på navn på kjente utøvere du selv har hørt om fra klubbene? Gå til de enkelte klubbene for å finne kjente utøvere.

3) Er du, eller har du vært medlem i noen av klubbene?

4) Gå til området "Lommedalen". Klikk på "Skifabrikk" (på nest øverste kart) og finn ut når de første glassfiberskiene kom?

Diverse

1) Gå til Bærums Verk-området. Klikk på markøren "Værtshuset" og les siden du kommer til. Værtshuset på Bærums Verk var ikke bare et sted der folk drakk og brukte penger. Hvordan kunne Værtshuset også hjelpe en del av innbyggerne i området?

Gå til området "Lommedalen". Klikk på "Lommedalen og Bærums Verks historie" (i den gule rammen øverst). Skroll nedover. Les nest siste avsnitt av Lommedalens historie (rett før Bærums Verks historie begynner).
1) Hvorfor har Lommedalen beholdt dialekten sin så lenge?
2) Gi noen eksempler på hvordan lommedølingene snakket før i tiden.

Praktiske aktiviteter

Man kan besøke de stedene man løser teorioppgaver om. Det kan være rester av næringsvirksomhet, gravhauger, skålgroper, rester av gamle veier (hulveier), minner fra krigen osv.
Elevene kan selv ta bilder og beskrive det de ser.
Man kan også ta kontakt med mennesker som har bodd lenge i Bærum, og stille dem spørsmål man har forberedt. Seniorsentrene vil kanskje være behjelpelige.

Lokalhistorisk "Natursti"

For elever som kan bruke sykkel (eller gå/løpe?), kan man lage et "natursti"-opplegg:
Elevene får beskjed om å sykle/gå til ulike markører. Her er det satt ut poster med oppgaver elevene skal løse ved gå inn på nettstedet. Elevene har på forhånd lagt inn nettstedet på telefoner/nettbrett. Oppgavene kan være slike som er foreslått ovenfor i dette undervisningsopplegget.

Friere oppgaver

I mange av oppgavene ovenfor får elevene beskjed om å klikke på angitte markører for å finne svar på bestemte spørsmål. I disse oppgavene kan flinke og tålmodige elever kanskje selv klare å finne ut hvilke markører de må klikke på.

Noen elever kan nok også klare, uten videre veiledning, oppgaver av typen:
Sammenlikne næringsvirksomheten i Bærum før og nå.
Sammenlikne bosetningen i Bærum på 1300-tallet og nå.